Klassekampen 13. juni: «Over 2000 er blitt sjuke av bakterieinfisert drikkevatn på Askøy.» Er dette fakta eller fake news?
Fakta er at 65 personer har vært lagt inn på sykehus, med uttørring grunnet magesjau. Legevakten har hatt en del henvendelser, og rådet er at man må få i seg mest mulig drikke. Det er registrert en mageinfeksjon som skyldes campylobacter, hos 36 av dem som har vært lagt inn.
Campylobacter gir det som vanligvis kalles omgangssyke. Det er naturlig om flere enn dem som har vært i kontakt med legevakt eller sykehus, også er eller har vært syke, men ingen vet hvor mange.
Hvordan oppsto så tallet «over 2000»? 12. juni gjenga Klassekampen en NTB-melding, der det hevdes at «rundt 2000 personer er trolig blitt syke som følge av drikkevannet i kommunen». Aftenposten skriver samme dag at «tilsammen skal rundt 2000 mennesker ha blitt syke». Det begynner altså med cirka og trolig, og skal cirka, for dagen etter å bli til «over 2000 er blitt sjuke».
For dem som ikke har en klar erindring om giardia-epidemien i Bergen i 2004, kan vi minne om at det var registrert 905 syke, mens avisene konsekvent skrev 6000. Hvis man også denne gangen har ganget antall syke med 6,6, vil det i realiteten være tale om 303 pasienter fra Askøy. 17. juni sendte NTB ut en melding om at det totalt er 176 pasienter som har testet positivt for campylobacter, tallet må altså ganges med 12 for å komme opp i «over 2000».
Når så en ett-åring med en mageinfeksjon, dør, og en uke senere en 72-åring, (av andre årsaker svært syk pasient), dør og får påvist campylobacter, ringer bjellene helt inn i Stortinget. Begge de døde blir obdusert for å se om dødsfallene har sammenheng med utbruddet av omgangssyke. Hvis campylobacter-bakterien(e) i tillegg kan påvises å stamme fra den kommunale vannforsyningen, er krisen et faktum. Men før noe som helst er sikkert, om det noen gang kan bli det (liksom Bergen 2004), er altså saken et tema i Stortinget.
Kjersti Toppe (Sp) sitter i dag i helsekomiteen på Stortinget. Hun mener at vannforsyningen må komme høyere opp på dagsordenen både lokalt og nasjonalt. Hun satt i bystyret i Bergen i 2004 «og såg på nært hald at fleire tusen blei sjuke av drikkevatnet». (KK 13.06.) Kjersti Toppe er riktignok lege, men så hun virkelig at flere tusen ble syke, når det ikke ble registret flere enn 905?
Vi leser med jevne mellomrom om vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpsnettet. Det er tilsynelatende enormt; lekkasjene er store og rørene gamle. Sidene tallene som oppgis, er de samme over hele verden, gir det grunnlag for skepsis. Min egen kommune har i alle fall langt lavere tall enn det som skal være gjennomsnittet. Og eldre rør er ikke nødvendigvis dårligere enn dem som ble lagt på 60- og 70-tallet, de har bare mindre dimensjon enn de nyeste og kan ikke frakte like store mengder vann over avstander som blir stadig større.
Siri Gåsemyr Staalesen (Ap) sitter i kommunalkomiteen og mener at krisen på Askøy har ført til at kommunene har fått øynene opp for at alvorlige situasjoner kan oppstå. Men hun understreker samtidig at ikke alt ansvar må legges på kommunepolitikerne. Staten må på banen!
I forbindelse med stortingsbehandlingen av Folkehelsemeldingen vil Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet foreslå et program for teknologi og innovasjon i vannbransjen, sammen med en sektorlov for vann og avløp. Sistnevnte er for øvrig utredet av regjeringen og foreligger som NOU 2015:6 etter langvarig lobby-virksomhet fra interesseorganisasjonen Norsk Vann. Sistnevnte sørget også for at det ble dannet en uformell vann-gruppe på Stortinget i 2014.
I skrivende stund er det ikke funnet campylobacter i drikkevannet. Vi vil tro at om det hadde vært overveiende sannsynlig at de to som døde, døde av omgangssyke, ville sykehuset ha kunnet bekrefte det umiddelbart. Om man er syk av andre årsaker og i tillegg får en campylobacter-infeksjon, kan det selvsagt være en medvirkende årsak til dødsfallet. Men ville utfallet vært et annet om campylobacter-bakterien ikke kunne påvises? Er campylobacter dødelig? Nei, den er ikke det. Den fører til magesjau, oppkast og feber. Man trenger ikke medisinering, bare tilførsel av væske. Og så går angrepet over av seg selv, gjerne etter en ukes tid. Det er tusenvis av tilfeller i Norge hvert eneste år.
Det er funnet avføring fra hund og hjort over et høydebasseng, og inne i bassenget er det funnet e-coli. E-coli fra dyr er imidlertid ikke farlig for mennesker, og drikkevannskilder over hele landet er fulle av slike e-coli-cyster. Finner man e-coli i ledningsnettet, slås det alarm, slik det skjedde i Oslo noen år tilbake. Men ingen kunne påvise at dette var e-coli som var skadelig for mennesker.
Det som er sikkert, er at hendelsene i Bergen 2004, Oslo 2012 og nå sist Askøy, er viktig for å sette fokus på fornyelse av ledningsnettet, oppgradering av renseanlegg, «reservevannforsyning» og sammenkobling av mindre vannverk til større enheter, samtidig som befolkningen får forståelsen av at prisen på vann må høynes.
Det er en sentral politisk strategi for kommunal overtakelse av små private anlegg (samvirker) og brønner og få koblet så å si enhver husholdning til et kommunalt nett før vannforsyningen konkurranseutsettes. Da er det også en fordel om man allerede har vennet seg til at prisen på vann er betraktelig høyere enn i dag.
En årsak til at prisen på vann ikke kan holdes på et stabilt nivå, er et lovforbud mot å spare til fremtidige investeringer. Begrunnelsen er at «vi» ikke skal betale for fremtidige generasjoner, bare for egne behov. Da kan prisen være lav så lenge det ikke gjøres investeringer, men i det øyeblikket det kreves store omstruktureringer, må vannverkene ta opp lån, og de kommunale utgiftene vil gå til værs. De eneste som tjener på forbudet mot oppbygging av fond til fremtidige investeringer, er bankene.
Avisenes fake news om vannskandaler er svært nyttige for de multinasjonale foretakene, som står klare til å overta distribueringen av verdens beste drikkevann.
Til slutt vil vi bare føye til at små vannforsyningsanlegg ville vært langt tryggere for folkehelsen og økonomien; smitte ville ikke kunne spres til flere enn et begrenset antall, befolkningen kunne bestemme eget nivå for rensing og prisen på vannet ville ikke være utsatt for internasjonal konkurranse.
Flere artikler om samme tema:
Ondskapens banalitet - kommersialisering av vannet
Går drikkevannet samme vei som strømmen?
Grunnlovs-beskyttelse av drikkevannet
EUs vannpolitikk - Konsesjonsdirektivet tvinger frem konkurranseutsetting
Foto:
Water drops, av Dirklaudio, lisens: CC BY 2.0
Foto er beskjært av Tore B. Krudtaa