Økodesignforordningen
Fra og med 1. januar 2013 forbød EU produksjon og import av vanlige lyspærer – glødepærene. Begrunnelsen er mer effektiv energibruk. Sparepærene krever langt mindre strøm for å produsere like stor lysmengde som en tilsvarende glødepære. En sparepære benytter det kalde spekteret i lyset og avgir ikke «unødvendig» varme, slik glødepæren gjør. Sammen med andre tiltak skal dette bidra til å redusere CO2-utslipp og kvikksølvavfall fra kullkraftverk. Husholdningenes lysforbruk er imidlertid mikroskopiske 4 promille sett i forhold til CO2-utslipp.
 |
Norge har akseptert forordningen, til tross for at vi ikke har et eneste kullkraftverk, men dekker behovet for strøm fra vannkraft. Vi lever også i en del av verden der nødvendigheten av lys løper parallelt med behovet for varme. Sommeren er både lys og varm, mens vinteren er mørk og kald. Men ikke-behovet for sparepærer i Norge er allikevel ikke den alvorligste siden av saken.
Pærenes levetid
Det blir hevdet at sparepærene har langt lengre levetid enn glødepærene: 10.000 timer mot glødepærens 1.000 timer. Det er en sannhet med modifikasjoner. Nasjonalarkivet i Berlin har tusenvis av dokumenter, som viser at store produsenter, som Osram og Siemens allerede på 1950-tallet forpliktet seg til å produsere lyspærer (glødepærer) som ikke varte lenger enn 1.000 timer.
Glühlampe
I 1970-årene tok elektroingeniøren Dieter Binninger patent på Glühlampe, en glødepære som lyser i utrolige 150.000 timer! Pærene ble blant annet installert i gatebelysning i Berlin. 4 dager etter et intervju i tysk fjernsyn døde han imidlertid i en flyulykke (1991). Lyspærene ble fjernet fra gatelyktene og patentet «glemt».
Heatball
Dr. Rudolf Hannot har startet en fabrikk i Kina, som produserer glødepæren Heatball. Den brenner i 16.000 timer. Han har fått avslag på søknaden om salg i EU.
Sparepæren
Mens sokkelen til sparepærer inneholder 30 forskjellige komponenter, er glødepæren langt enklere konstruert. Sparepærene er en type lysstoffrør som inneholder kvikksølv og et fluoriserende stoff. Sammen danner de lys som pulserer i forskjellige frekvenser. Skiftet mellom frekvensene foregår så raskt at de ikke oppfattes med det blotte øyet. Flimmeret kan imidlertid fanges opp via en computer. Bølgebevegelsen kan gjengis som støy via en forsterker.
Elektromagnetisk felt
En glødepære har ingen elektrosmog. Sparepæren skaper derimot et elektromagnetisk felt på 10 volt. Det kan sammenlignes med en PC. Både det elektromagnetiske feltet, flimmeret og støyen har nevrologiske og immunologiske effekter.
Kvikksølvdampen
Det mest alvorlige er imidlertid innholdet av kvikksølv. Det er satt en grense ved 5mg Hg i hver lampe. Noen inneholder allikevel mer. En «vitenskapelig» undersøkelse lagt frem av Osram baserer seg på 5 pærer! Innholdet av kvikksølv varierte fra 0,28 mg til 6,4 mg. 5 mg vil kunne forurense 5.000 liter drikkevann.
Når pæren knuser
Hvis en sparepære knuser, kan man umulig skjerme seg mot den flyktige kvikksølvdampen. Den vil spre seg i omgivelsene og man puster den inn. Anbefalte beskyttelsestiltak er å lufte ut en halv time. Deretter ifører man seg en «romdrakt», sprayer et pulver over avfallet og feier det opp. Restene samles i en lukket beholder. Dette er engangsutstyr, som man får kjøpt for 130 euro (i underkant av en tusenlapp).
I hjemmet til 4 år gamle Max Laus, Linden i Tyskland, knuste en sparepære. 3-4 uker senere begynte han å miste håret. Etter hvert forsvant også øyenbryn og vipper. Han skalv på hendene og oppførselen forandret seg. Prøver viste at han var kvikksølvforgiftet.
Forbud mot kvikksølv
Etter katastrofale konsekvenser av kvikksølvforgiftning, blant annet etter utslipp fra industrien, ble man i FN i 2009 enige om å forby kvikksølv. Her hjemme husker vi kanskje best utskiftingen av termometre og at plastfyllinger overtok for amalgam. Men ett område var unntatt fra forbudet: sparepærer.
Økodesignforordningen
EU-komiteen som ble nedsatt for å utarbeide ny lovgivning for energieffektivisering omfattet fagfolk fra medlemslandene + industrien. Begrunnelsen for å ha med industrien er at der finner man fagfolkene. European Lamp Companies Federation, en interesseorganisasjon for lyspære-produsenter, har for øvrig i vedtektene sine en målsetting om å styre lovgivningen i egen favør.
Til tross for avtalen om ikke å produsere lyspærer med lang holdbarhet, ga ikke glødepærene lenger ønsket inntjening. Man måtte finne på noe nytt. Den mer ressurskrevende sparpæren ble introdusert. Industrien allierte seg med miljøorganisasjoner og pakket profittbehovet inn i miljøvennlige vendinger, så som energieffektivisering.
Greenpeace
I 1991 ba Greenpeace i Tyskland Klaus Stanjek utrede sparepæren med tanke på energieffektivisering. Stanjeks konklusjon var imidlertid at kvikksølvet utgjorde en større fare for miljøet enn glødepærene. Konklusjonen falt ikke i smak hos Greenpeace International, som bestilte en ny rapport. Den skulle motbevise Stanjeks resultater. Greenpeace ville forby glødepærene. Det eneste av betydning var at energiforbruket skulle ned.
Spesialavfall og resirkulering
Sparepærer er spesialavfall, som leveres til «gjenvinning». Men hva er det som gjenvinnes? I alle fall ikke kvikksølvet. Det forsvinner til luft, jord og vann. 80% av kvikksølvet fordamper når pæren knuser. De resterende 20% «forsvinner» også når glasset resirkuleres, slik det gjøres i India. Der brukes sokkelen om igjen.
I Europa er det annerledes. Her finnes det bare mellomlagre for kvikksølvinfisert avfall, ingen sluttlagring eller resirkulering. Det eneste som resirkuleres er den eventuelle plastemballasjen rundt innleverte knuste sparepærer - til tross for at også denne er infisert.
For tilsynelatende å fjerne en brøkdel av CO2-utslippene, tvinges vi til å ta giften, elektrosmogen og lysflimmeret inn i huset. Samtidig oppmuntres turistnæringen, og alle flyplasser i landet har planer om økt flytrafikk. Hvem snakker da om CO2-reduksjoner?
For å parafrasere Edward Snowden:
Det er dere, et informert, sint folk regjeringen er redd for.
Denne artikkelen ble publisert første gang onsdag 3. juli 2013 på Vannbevegelsen.no i Vannposten nr. 133