Hvor tabu det faktisk er blitt å gjøre en kritisk analyse av den offentlige fortellingen om 9/11, slo ut i full blomst i en artikkel i Dagsavisen. Avisen konstruerte en svertekampanje basert på usanne og irrasjonelle påstander fra to beryktede bløffmakere - NTNU professor Asbjørn Dyrendal og John Færseth.
Fredag 29.03.19 publiserte Dagsavisen en artikkel med følgende tittel og ingress:
«Mener Litteraturhuset gir 9/11-konspirasjoner troverdighet
Konspirasjons-eksperter mener det er problematisk at Litteraturhuset i Oslo slipper til konspirasjonsteorier»
En journalist hadde intervjuet to såkalte konspirasjons-eksperter. John Færseth sa bl.a.:
«Dette er åpenbart konspirasjonsteorier, og intellektuell forsøpling av den offentlige samtalen»
Litt lenger ned i teksten finner man disse påstandene:
«Skaftnesmo og Harrits ideer beskrives som konspirasjonsteorier av både Asbjørn Dyrendal, professor ved institutt for filosofi og religionsvitenskap NTNU, og John Færseth, som undersøkte bl.a konspirasjonsteorier om 9/11-terroren i boka KonspiraNorge»
Dyrendal uttalte og dette:
«At et tema «er blitt tabu» er den vanlige sutringen fra konspirasjonsteoretikere. De har ikke fortjent anerkjennelse. Så enkelt er det. De har budskap som er dårlig underbygd.»
Måten dette blir presentert på av Dagsavisen vil utvilsomt for mange kunne oppfattes slik at boklanseringen og boka - er full av useriøse påstander.
Et problem med artikkelen er at "ekspertene" ikke kommer med noen rasjonell kritikk av boklanseringen eller innholdet i boken. Kan det være slik at anklagene om konspirasjonsteorier fra "ekspertene" - egentlig handler om at de ønsker å kneble og forsøple den offentlige debatten?
Fra journalisten fikk jeg dette svaret etter at jeg sendte ham følgende spørsmål: «Kunne du kort ha redgjort for hva Færseth og Dyrendal la til grunn for påstandene?»:
«Jeg spurte Færseth og Dyrendal om de ville kommentere boklanseringen på Litteraturhuset ut fra informasjon gitt på Litteraturhusets nettsider og deres kjennskap for øvrig til aktørene som deltok på lanseringsmøtene.»
«Dyrendal og Færseth nevnte for meg - som jeg også sa i telefonen – at Skaftnesmo tidligere har behandlet tematikk rundt vaksiner og autisme, og kosthold. Dette tok jeg ikke med i artikkelen, av plasshensyn og for å beholde fokus på tema for saken, 9/11-lanseringsmøtene»
Her er hva man kunne lese om boklanseringen på Litteraturhusets nettside - som har relevans her:
«TabuTema 911. Boklansering
Trond Skaftnesmo i samtale med Niels Harrit og Christian Egge
Terrorhendelsen som rammet USA den 11. september 2001, fikk mange tragiske følger. Nær 3000 døde umiddelbart. Men senere har over 1 million mennesker mistet livet i den såkalte krigen mot terror. Samtidig er mange friheter og borgerrettigheter kommet under press ved de terrorlover som fulgte etter 911. En skulle tro at slike dramatiske følger ville medføre en kritisk granskning og intenst debatt omkring 911-hendelsen. I stedet opplever vi at det er blitt tabu å gjøre en kritisk analyse av den offentlige fortellingen om 911! Hvorfor er det slik? Og hvor sikker kan vi være på at vi har fått vite sannheten om hva som skjedde?
Boken er forsynt med et forord av den danske kjemikeren Niels Harrit, som sammen med en rekke internasjonale forskere påviste rester av sprengstoffet nanotermitt i støvet fra World Trade Center.»
Teksten Færseth og Dyrendal hadde tilgang til fra boklanseringen beskrev kun fakta - og inneholdt ingen konspirasjonsteorier. Til tross for dette valgte Dagsavisen å publisere den irrasjonelle konspirasjons-svadaen og de andre usakelige påstandene fra "ekspertene".
Er Asbjørn Dyrendal en konspirasjons-ekspert? I nettutgaven til Store norske leksikon påstår professoren følgende om begrepet konspirasjonsteori:
«Konspirasjonsteori er en nedsettende betegnelse som brukes for å signalisere at forklaringen er beheftet med logiske feil og problematisk omgang med fakta.»
Påstanden fra professor Dyrendal er en grov usannhet. Begrepet konspirasjonsteori er faktisk nøytralt i forhold til om en teori er rasjonell eller irrasjonell. Kun en gransking av påstandene i en spesifikk teori, vil kunne avklare om hele eller deler av teorien er fornuftig og logisk.
Det er ikke første gang Dyrendal fronter denne type grove usannheter. I en video på YouTube uttaler han bl.a. dette i 2011:
«ordet konspirasjonsteori sier mer enn at noen har en teori om sammensvergelse. Det sier at teorien er satt sammen på en veldig dårlig måte»
Når Dyrendal skriver noe så irrasjonelt om hva som menes med begrepet konspirasjonsteori, kan det være en indikasjon på at Dyrendal er en ekspert på desinformasjon. Dyrendals omdefinering av konspirasjonsteori, er trolig gjort fordi han og noen andre ønsker å benytte det - til å sverte og latterliggjøre mennesker som inviterer til viktige debatter om kontroversielle temaer.
John Færseth vil og være med å omdefinere betydningen av det samme begrepet. I boka KonspiraNorge fremmer Færseth tilsvarende desinformasjon:
«Konspirasjonsteori» er i dagligtalen noe i nærheten av et skjellsord. Det å kalle en påstand for en konspirasjonsteori betyr i praksis å stemple den som useriøs, på grensen til det sinnssyke eller i hvert fall ikke noe som bør tas på alvor.»
 |
| John Færseth |
Når man sjekker påstandsgrunnlaget til Færseth og Dyrendal, blir det klart at disse fremstår som bløffmakere og desinformanter, som med god hjelp av redaksjonen i Dagsavisen - praktiserer en intellektuell forsøpling av den offentlige debatten.
Det Skaftnesmo har gjort er å granske en offentlig fortelling, som av mange påstås å være sannheten. En offentlig fortelling som er så full av logiske feil og problematisk omgang med fakta - at det er direkte uansvarlig å ikke granske den. Boka handler i realiteten om å presentere fakta og dokumenterbare observasjoner - som viser at den offisielle forklaringen ikke kan være sann.
Boka handler og om at det er blitt tabu å gjøre en kritisk analyse av den offentlige fortellingen om 9/11. Hvor tabu det faktisk er blitt - slo ut i full blomst i artikkelen i Dagsavisen.
Journalister, redaktører og professorer burde bidra aktivt til en åpen og konstruktiv debatt - ikke forsøke å kneble den før den har begynt.
Tore B. Krudtaa
Redaktør av nettstedet Monsanto.no, elektronikkingeniør, programvareutvikler.
Kronikken ovenfor er en modifisert versjon av en kronikk jeg fikk publisert i Dagsavisen.no - hvor debattredaktør Bente Rognan Gravklev valgte å publisere kronikken i dagsavisen.no/nyemeninger, antakelig for å sørge for at kritikken skulle nå ut til færrest mulig lesere.
Useriøst av Dagsavisen (publisert 08.04.2019)
Red.anm.:
Det redaksjonen i Dagsavisen har gjort i denne saken er en større redaksjonell skandale enn den som nylig ble gjort av VG - hvor ansvarlig redaktør Gard Steiro, en journalist og antakeligvis flere i redaksjonen der - konstruerte en drittpakke mot Trond Giske. Hvor dans og morro på en bar, ble fremstilt som noe helt fryktelig. Nå vil kanskje noen tenke at skandalen i VG var større fordi den fikk så store konsekvenser for Giske. Men hvor store konsekvenser blir det ikke når redaksjoner rundt om i landet aktivt støtter opp om en offisiell fortelling som skjuler hvem som står bak terroren ref. 9/11 - en fortelling som senere bl.a. er benyttet som påskudd til å invadere og terrorisere en rekke land. Den offisielle fortellingen ville ikke ha festet seg i folks hoder som en sannhet -hvis det ikke hadde vært for de servile redaksjonene - som aktivt har støttet opp om den. Konsekvensene av det bedraget og konsekvensene - hvor mer enn en million mennesker er myrdet, og enda flere er skadet og drevet på flukt, er mye større enn den skandalen som rammet Giske.
Jeg har gjort meg noen tanker om hvorfor redaksjonen i Dagsavisen fikk seg til å publisere de irrasjonelle påstandene fra Dyrendal og Færseth - og hvorfor flere journalister og redaktører fremstiller professor Asbjørnd Dyrendal og John Færseth som konspirasjons-eksperter. Det er jo opplagt at verken Dyrendal eller Færseth er eksperter i å analysere konspirasjoner eller konspirasjonsteorier. Begge er faktisk eksperter på desinformasjon. Noe som bl.a. bevises i det jeg har skrevet ovenfor. Men hva kan årsaken være til at voksne mennesker - journalister og redaktører, publiserer slike utspekulerte drittpakker? Er det kun penger som driver redaksjonene til slike uetiske handlinger (skape konflikter for å selge stoff), eller er det kanskje slik at en rekke redaksjoner rundt i det ganske land tar oppdrag for mektige grupperinger innen maktapparatet? Det er ingen hemmelighet at både Stortinget og norske regjeringer servilt støtter USA's invasjoner og terror mot en rekke land (Afganistan, Irak, Libya, Syria mfl.). Faktisk har flere norske politikere vært aktivt med i beslutninger som har bidratt til terror mot land som Libya og Syria. De som enda ikke har forstått dette, burde lese sakene jeg lenker til nedenfor, og reflektere litt over hvordan det kan ha seg at norske politikere gang etter gang aktivt bidrar til at norsk forsvars-personell og -materiell misbrukes til krig og terror mot andre nasjoner:
Anmeldelsen medianorge ikke snakker om
Hva vet norske politikere om situasjonen i Syria?
Mannen med de mange hattene tar en av dem og går
"Dobbel-speak" fra utenriksministeren om Syria
Når man ser hvor mye energi journalister og redaktører rundt om bruker på å konstruere drittpakker mot ulike varslere og systemkritikere, sier det seg selv at dette ikke kan være tilfeldig. Jeg nekter å tro at journalisten og redaksjonen i Dagsavisen ikke forsto at det de laget, med god hjelp av desinformantene Dyrendal og Færseth, var en regelrett svertekampanje.
Jeg ringte "konspirasjons-eksperten" Færseth. Han ville ikke intervjues, og svarte med å synge på telefonen, snakke om håret han hadde under armene - og ville ikke svare på spørsmål om han hadde lest boken TabuTema 911. Jeg er ikke overrasket. Færseth har en lei tendens til å få gummihjerne når han blir oppringt av meg. Forrige gang jeg ringte ham, og etter jeg spurte ham om han kunne legitimere anklager om antisemittisme på nettstedet til Norgespartiet (publisert i Dagbladet) - kvitterte Færseth med: "Krudtaa, kan du gå å henge deg". Sekunder senere innså Færseth at han hadde sagt noe dumt, og forklarte at det ikke var bokstavelig ment. Færseth har aldri klart å dokumentere at det var noe antisemittisk på nettsiden til Norgespartiet. Påstandene var mao. en grov løgn. En løgn som redaksjonen i Dagbladet enda ikke "har klart" å slette.
Heller ikke "konspirasjons-eksperten" - NTNU-professor Asbjørn Dyrendal, ville la seg intervjue. Når jeg ringte Dyrendal, svarte han på telefonen men la på før jeg hadde fullført navnet mitt.
Når vil redaksjoner i riksmedia slutte å fremstille bløffmakere og desinformanter som eksperter, og når vil de samme redaksjonene slutte å lage svertekampanjer hvor de samme bløffmakerne spiller sentrale roller i svertingen?
3. april publiserte Dagsavisen en sak med følgende tittel på forsiden:
Tilliten til VG kraftig svekket i meningsmåling
Kan noen ha tillit til redaksjonen i Dagsavisen, eller noen andre redaksjoner i dette landet, som konstruerer svertekampanjer med informasjon fra beryktede bløffmakere?