"... HEF 
Terre des Hommes International Federation er et nettverk av ti nasjonale organisasjoner som arbeider for barns rettigheter. De har i disse dager kommet ut i media med en sak som viser hvordan de har tatt over 1000 seksuelle overgripere av barn ved bruk av “Sweetie”.
“Sweetie” er en 10 år gammel dataanimert filippinsk jente som Terre des Hommes lagde for bruk i forskjellige chatterom på nettet. Hun ble i løpet av kort tid kontaktet av over 20 000 personer som ville gjøre ulovlige ting med henne, og 1000 av de ble identifisert gjennom kredittkortinformasjon de ga når de ville betale for seksuelle tjenester.
Albert Jaap van Santbrink som er direktør i Terre des Hommes, sier mengden av overgripere er alarmerende høyt.
- Antallet er sjokkerende. På bare ti uker fikk vi tatt tusen overgripere. Hadde vi hatt bedre tid ville vi tatt mange flere, sier van Santbrink til AFP.
En av de som jobbet med saken går under navnet “Peter”. Han forteller til Sky News at problemet er enormt, men overgriperene er lett å fange.
- Alt vi trengte å gjøre var å gå inn i et chatterom, legge inn detaljer om en prepubertal jente, og i løpet av 30 sekunder hadde vi ti personer som ønsket sexuelle tjenester. Etter fem minutter hadde vi 100. Disse menneskene har null-risiko oppfatning. De føler at internett er et lovløst sted. Det var lett for oss å fange dem.
Sammen med Avaaz.org, har Hommes Terre des Nederland nå en online underskriftskampanje for å presse regjeringer til å vedta en proaktiv politikk for å beskytte barn mot seksuelle overgrep på webcam.
Denne saken fikk meg til å tenke på Gunnar Tjomlid’s mange bloggposter hvor han skriver om dataanimert og tegnet "barneporno".
Tjomlid jobber til daglig med datamaskiner, og han er i tillegg en av Human Etisk Forbunds mest profilerte personer, med sin blogg som de med jevne mellomrom sprer. Han er og foredragsholder for deres konfirmanter, skribent for HEF sin nettavis Fri Tanke som igjen har RSS-feed fra hans blogg. Tjomlid er i disse dager ute med boken Placebodefekten, utgitt på Humanist Forlag som er heleid av HEF. Bloggen til Tjomlid blir utgitt av Nettavisen.
HEF beskrev i oktoberutgaven av sin nettavis Tjomlid’s bloggposter som “grundige og svært prinsipielle tekster om alt frå homeopati, vaksineskepsis og healing, samt seksualitet og sexkjøp til forsking, vitskap og religion.”
“Grundige og svært prinsipielle bloggposter om seksualitet og sexkjøp” skriver HEF – vel vitende om hva Tjomlid skriver om pedofili og alle aspekter rundt det.
Hvis man tar en titt på bloggpostene Tjomlid skriver om dette temaet, blir man nå møtt av en ny rød melding på begynnelsen av de, en slags ansvarsfraskrivelse hvor man kan lese følgende:
Da gjør vi det, og ser på hans utvikling i bloggpostene om animert og tegnet "barneporno" frem til i dag.
Bloggposten”Om barneporno og tankekontroll“, er fra 2006. Der kan vi lese dette:
“Et krav for at noe skal anses som kriminelt må være at det finnes et offer. Noen må ta skade av handlingen, ellers kan ikke gjerningsmannen straffes. Hvor er offeret i en japansk tegneserie som fremstiller sex mellom barn og voksen? Hvor er offeret i en datanimert barnepornofilm?”
Vi fortsetter å følge Tjomlid sitt råd i hans nye røde ansvarsfraskrivelse, og kommer da til ”Seksuelle overgrep mot en blyantstrek“, som er fra mai i fjor, og nå blir alt mye klarere.
I den bloggposten beskriver Tjomlid det å straffe folk som har tegninger av barn som er “involvert i sex” for en form av tankepoliti, og gjennom en lang rekke eksempler og argumentasjon kommer vi til slutten av artikkelen hvor vi får vite hvilket syn han vil dele med oss nå:
La meg til slutt presisere at jeg også synes det kan være motbydelig med tegnet barneporno. Jeg har selv sett slik manga (altså tegninger) som involverer (fiktive) barn, og jeg synes det er ekkelt og frastøtende, og kan ikke forstå at noen oppsøker slikt materiale. Men rent prinsipielt mener jeg at det ikke må forbys så lenge det ikke finnes noen direkte ofre, og vi tross alt bør ha bedre argumenter enn noen hypotetiske og ekstremt indirekte og udokumenterte skadevirkninger for å sette til side ytringsfriheten.
Disse “hypotetiske og ekstremt indirekte og udokumenterte skadevirkninger”, har vi før sett hvor lite hypotetisk, indirekte og udokumenterte de er, da det er en stor del av pedofile sitt overgrepsmønster å bruke "barneporno" før handlingen.
At Tjomlid mener tegnet og dataanimert "barneporno" burde være tillatt er ikke en overraskelse for de som kjenner hans enorme masse av artikler rundt dette, da han mener "barneporno" burde være tillatt å besitte.
Bloggposten “Når lovverket rammer feil“, fra oktober 2008, er en argumentasjon for at lovverket må forandres så privat besittelse av "barneporno" blir tillatt.
Forby produksjon av barneporno *. Forby salg og distribusjon av barneporno. Begge disse forbudene bidrar til å begrense produksjon og spredning av barneporno, og gir dermed en beskyttelse av ofre og potensielle ofre. Men ikke forby personlig bruk av barneporno. Det skaper bare lidelser og hjelper absolutt ingen. Tvert i mot bidrar det nesten garantert til at det blir vanskeligere å spore opp bakmenn og ta de som faktisk skader barna.
Når lovverket gjør mer skade enn godt, men opprettholdes kun fordi vi ønsker å vise en kollektiv fordømmelse av konseptet barneporno, så blir resultatet meningsløs overvåking, tankekontroll og en statsautorisert moralsk fundamentert hevnaksjon mot enkeltindivid som ikke har gjort skade på noe eller noen. Det er en barbarisk og ineffektiv krigføring mot vanlige borgere som vi snart må innse er tullete og farlig.
Og, så vi skal være sikker på hva han snakker om, gjør han det klart for oss til slutt:
(* Jeg sikter her til faktisk barnepornografi slik folk flest tolker ordet, altså seksualisert fremstilling av barn under den seksuelle lavalder. Ikke den diffuse og ulogiske juridiske definisjonen hvor selv en jente på 20 som frivillig poserer naken på et bilde kan kalles barneporno hvis hun bare ser ung nok ut.)
Tjomlid sin nye bok handler om det han kaller alternativ medisin, og selv der sniker det seg inn ting som er relatert til seksuelt misbruk av barn.
Han drar i tvil hukommelse i boken, og referansene er studier som er lagd av folk som Ulric Neisser og Elisabeth Loftus, begge fra False Memory Syndrome Foundation.
Noe av Loftus sitt arbeide på dette området blir i en artikkel i det fagfellevurderte tidskriftet Ethics and Behaviour beskrevet som “fylt av vitenskapelige feil”, det samme gjør en artikkel i American Psycologist og the Leadership Council har en stor masse av artikler som viser hvordan hun utfører sitt fag. Studien Tjomlid refererer til fra henne er klassisk. Ikke replikert, men derimot slaktet på grunn av seleksjonsbias (Yuille & Cutshall,1986).
Tjomlid’s ønske om å se på hva han nå mener, kan vi gi han ved å se på en artikkel fra få uker tilbake. Der argumenterte han ut fra en bok som hevder kun 5% av seksuelt misbrukte barn ser opplevelsen som traumatisk når den skjer.
NB: Hvis man vil lære om seksuelle overgrep mot barn, og så går til norske Wikipedia, er dette alt man finner: 72 ord vil være litt om hvem som utfører seksuelle overgrep mot barn, og hele 501 ord vil være om falske anklager of falske minner av seksuelt misbruk. I tillegg er det en statistikk på dømte og frifunnede i incestsaker. Det er alt, helt skamløst.
Artikkelen er redigert 11.1.2014, og jeg henviser til denne artikkel vedrørende bruk av ordet "barneporno". Det er her beholdt av samme grunn som Ethel Quayle og Max Taylor sier i sin bok "Child Pornography: An Internet Crime", men satt i anførselstegn så folk er oppmerksom på bruken.
Tegnet eller animerte bilder og filmer av barn i denne sammenhengen kan være farligere når man ser det i en "grooming" sammenheng. Barna blir vist en tegneserie av denne typen og da av denne grunn:
"One study found that between 77 and 87 percent of convicted childsexual offenders used IIOC (bilder/filmer av seksuelt misbrukte barn) to stimulate themselves sexually, to lower the inhibitions of their childvictim, or to teach the child to replicate the activity in real-lifesexual situations"
Se og for eksempel ECPAT,2005, eller O' Connell,2003, når det gjelder dette.
I et sitat fra Tjomlids blogg, fjernet jeg opprinnelig setningen «Tvert i mot bidrar det nesten garantert til at det blir vanskeligere å spore opp bakmenn og ta de som faktisk skader barna.», og det er nå korrigert. Jeg så den som en irrelevant avsporing og synsing som distraherer fokuset vekk fra de ekstreme ordene rett før, nemlig at han vil ha bilder og filmer av seksuelt misbrukte barn tillatt for privat besittelse.
Eksperter på området mener det stikk motsatte av hva Tjomlid i den setningen skrev, her er for eksempel ECPAT sin vurdering. http://resources.ecpat.net/EI/Publications/ICT/Protecting_Children_Online_ENG.pdf
Tjomlid’s samlede verker om temaet:
Gunnar Tjomlid forsøker å forsvare seg mot kritikken:
En historie om sitatfusk og løgner - del 1
En historie om sitatfusk og løgner - del 2
Trude Helen Hole har noen interessante kommentarer til Tjomlids Retorikk:
Gunnar Tjomslid bagatelliserer voldtekt av barn
Om sitatbruk, ytringsfrihet og overgep mot barn
Fanatiske skeptikerne med tanker i tvangstrøyer
Dag Fallet svarer på Gunnar Tjomlid sine påstander om bla. sitatfusk:
Ytringsfrihet og handlingsfrihet
Denne artikkelen ble første gang publisert den 7. november 2013 på nettstedet Garden of Serendipity.
Republisert her med tillatelse fra Dag Fallet.
Illustrasjoner:
#1: Sweetie, terredeshommesnl.org
#2: Human in a box: en.clipdealer.com